::RÅFÓRING::

BARF eller Biologically Appropriate Raw Food, fritt oversatt til biologisk egnet rå mat, er en type dyrediett som består av rått kjøtt, bein og organer. Dette kostholdet skal få hunder og katter tilbake til sin opprinnelige diett, og maksimere levetid og styrke deres helse.

De fleste hunder i Norge blir i dag fôret med tørrfôr, og hundeeiere tar for gitt at det er dette som er det beste for hunden. Men er dette riktig? Fra naturens siden er hunder omnivore, dvs at de spiser rått kjøtt, og endel grønt som frukt, bær og røtter hvis kjøtt ikke er tilgjengelig (men så lenge det er kjøtt tilgjengelig foretrekker hundene dette). Om man ser på sammensetningen i et typisk tørrfôr ser man fort at andelen kjøtt er skremmende liten. Ikke minst er tørrfôr varmebehandlet, noe som skader, eller til og med ødelegger viktige næringstoffer. Av den grunn blir de tørre kulene i ettertid spayet med fett og vitaminer.

Hunder bør ikke spise kokt eller behandlet mat. I stedet bør kjæledyret ditt spise mat som ligner det hundenes ville forfedre spiser. Dette inkluderer bein, fett og kjøtt.

Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein.

Mange som går over fra tørrfôr til råfôring er eiere av hunder med helseproblemer. I endel tilfeller har de først forsøkt kostbare spesialfôr anbefalt av veterinær, noen med gode og andre ikke fullt så gode resultater. Det er dog viktig å merke seg at råfóring ikke er noe medisin og at man aldri kan garantere for effekten, men hr er en liste med diverse som eiere har rapportert inn at de så bedring på hos hunden etter at de startet med å gi hundene rå mat:

*Furunkulose
*Fôrallergi
*Hudproblemer
*Immunsvikt
*Fordøyelsesproblemer
*Tette analkjertler
*Tannsten
*Dårlig ånde
*Hundelukt
*Flass
'Dårlige poter/klør
*Øreproblemer som kronisk ørebetennelse
*Bukspyttkjertelproblemer
*Det rapporteres også at hunder med ikke-fôr-relaterte allergier, har fått bedre immunforsvar og dermed blitt kvitt sin allergi.

Fordeler som rapporteres:
*Mer energi
*Bedre muskelmasse
*Lite og luktfri avføring
*Skinnende pels
*Mindre veterinærutgifter pga analkjertler og tannsten
*Mindre destruktiv tygging hos valper
*Skittavstøtende pels

Variasjon er viktig
Når du skal fôre med rått kjøtt er det viktig å gi variert kost. Årsaken til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått. Andelen av de forskjellige typene vil variere etter hva slags kjøtt du gir. En variert diett består av kjøtt fra flere forskjellige dyr, og fra forskjellige deler av dyret. Det er også veldig viktig å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til calsium, og beinmangel fører til kalsiummangel - noe som skader skjelettet bl.annet. Beina skal selvsagt serveres rå, og vær forsiktig med vektbærende hule bein. Best er porøse bein.

Hvordan bein skal man gi?
Det er jo noen gamle myter om slikt som bein, f.eks at man ikke skal gi bein fra fuglug, fisk og får.
Alle bein er farlige! Når de er varmebehandlet, som f.eks ved koking, steking eller røyking. Når bein varmes opp endres molekylstrukturen, og beina blir harde og splintrete. Hundens magesyre sliter med å bryte ned dette. Ikke minst kan beina skade tenner og svelg. Så lenge beina er rå og av porøs type (kommer tilbake til dette) klarer de fleste råfôrede hunder å bryte dem ned uten problem. Det eneste man trenger å passe på er at hunder ikke skal få hule, vektbærende bein. Du trenger ikke å ta hensyn til hva slags dyr du gir! Rå fiskebein klarer en hvilken som helst hund å bryte ned, til og med fra en hai.

Er det dyrt?
Nei, det er ikke dyrt. Det som kan være dyrt er innkjøp av fryser om du ikke har det. Det billigste alternativet er å kjøpe ferdigkvernet fôr fra leverandør. Bor du i nærheten av et slakteri eller slaktebutikk og du står på litt, kan du skaffe deg en leverandør av billig kjøtt. Kjenner du jegere og/eller fiskere, snakk pent med dem om du kan få kjøpe billig av dem. Du kan ellers komme langt med det du finner i frysedisken i dagligvaren: frosne hele høns, frossen rund ørret eller laks, kyllingvinger/lår på tilbud, frosne nakkekoteletter av svin, og hva du ellers måtte finne av kjøtt med bein. Kjøper du koteletter til deg selv, skjærer du beina av og gir rått til hunden. Følg med på alt av tilbud, og kjøp stort. En tur til Sverige f.eks kan gi deg masse billig kjøtt og bein. Bruk fantasien på hvor du får tak i ting! Finner du rimelige egg, kjøp stort og frys ned. Egg kan fint fryses.

Organer/innmat
Inneholder generelt mye protein og lite fett. I den grad det finnes fett, er det lett å skjære det av, fettet vil gjerne henge rundt organet i stedet for å være en del av dem, og vises som hvit/lys talg. Selv om lever og nyrer er billige kilde til mat, er det ikke spesielt lurt å gi i store mengder da disses oppgave er å skille ut avfallsstoffer fra kroppen, og dermed vil det kunne være endel oppsamlinger av disse i kjøttet. Ikke minst innholder både lever og nyrer en del A og D vitaminer, som er fettløselige, og dermed lagres i kroppen. Det skal store doser til for at det skal bli et problem, men det er greit å være bevisst på det. Med innmat menes også vom, øyne, hjerne, tarmer, brissel, lunger, hjerter, tunge, milt osv.

Muskelkjøtt
Inneholder generelt mindre vitaminer enn innmat, men kan spises i store mengde uten å føre til oversupplementering av vitaminer. Forholdet mellom kjøtt og fett i de forskjellige kjøtt-typene varierer i forhold til hvor gammelt dyret er, hvilken type dyr, og hvilket stykke på dyret det er snakk om. Yngre dyr har mer fett, men det er lettere å skille fettet fra det rene muskelkjøttet. Fettet er ofte en del av selve muskelkjøttet, På de fleste typer kjøtt som er ment for menneskekonsum er det som oftest et perfekt forhold mellom fett og muskel. Derimot kan kanskje en ung kylling med skinn ha mer fett enn hva en sedat familiehund har behov for.

Bein
Porøst bein er mye bedre enn harde bein. Med harde bein menes hule rørknokler, og vektbærende bein. Veldig tette bein kan skade hundens tenner, mens porøse bein tygges i stykker. Hos store dyr bør lår og leggbein unngås mens lår, kne og ankel-knokler er svært bra. Se an din hund, og hvor godt den tygger beina. Porøst bein inneholder mye kalsium, mye fett, noe protein og ganske mye aske (aske er et begrep som brukes om den delen av beinet som er ufordøyelig. Begrepet kommer fra hva som er igjen når man brenner substanser ved høy temperatur). Pga. av fettinnholdet i bein bør det ikke gi i store mengder til overvektige hunder. Margen i beina er noe av det mest næringsrike som finnes.

Egg Eggehvite inneholder ca 10% protein, eggeplomme ca 50% fett.

Her kan du søke på de forskjellige kjøttsorter for å se hva de inneholder: Nutrient Data Labiratory   

Noen linker (hovedsaklig på engelsk):
BARF Diet
Næringsinnhold
Fóringsforslag
BARF FAQ
Jipotimas

Nå er det viktig å merke seg at hunder er individer, og det er de hunder som ikek fungerer optimalt på råfóring også. Forskning har dog vist at hunders levealder i snitt har sunket de siste 30 årene. Årsaken mener man ligger mye i kunstige tilsetningsstoffer og produkter som tilsettes hundematen og som hunder ikke nyttiggjør seg optimalt av. Det er viktig å se på hunden sin, kjenne den og ut fra det kunne si om den får den type mat den trenger og har behov for. Kjennetegn på at hunden har et god fór er blank pels, lite røyting, ikke mye lukt av hund, lite og fast avføring som ikke lukter "dritt", ikke rennende øyne og bygging av god muskelmasse.

Noen kan merke at hunden får veldig hard mage ved å gi bare rått. Det kan være lurt å gi hunder ulike grønnsaker i maten slik at den får tilførsel av sunne karbohydrater som den kan nyttgigjøre seg av. Reven gulrot er bra da det inneholder karoten og fiber. Man kan også kjøpe frossen grønnsaksblanding og gi. Man kan også gi litt tørrfór for å gi en "løsere" mage, eller tilsette litt kruskakli (1 ts).

Det er også viktig å merke seg at om man har funnet et fungerende fullfór, så skal man ikke behøve tilsette noe ekstra. For mye av det gode er sjelden bra. F.eks har det vært populært å gi tran til hunder. Dette er ikke bra pga. at A og D vitaminer er fettløslige og blir værende i kroppen. Noe som kan føre til forgiftning hvor symptomene er leverskader, knokkeldannelser i nakkeregionen (kan trykke på nerver) forkalkning i indre ograner og bløtt vev, deformasjjoner av tenner og kjeve. Noe er reversibelt, mye er dødelig.

Mineraler er også veldig viktig å ta hensyn til, spesielt forholdet mellom kalsium og fosphor.
De fleste har hørt om melkekramper og voksekramper pga for lite kalsium. Det ikke alle vet er at dersom man får for mye alsium hemmer man opptak at phosphor, jern, kobber og zink, samtidig som man ser overvekst i rørknokler og urinstein (calsiumoksalat).
Dersom hunden får mye rått kjøtt risiskerer man at den får i seg for mye phosphor, som gir kalsiummangel som igjen gir beinskjørhet, kramper, rakitis og stivhet. Det er heller ikke bra for nyrene. Det er derfor viktig at man gir bein slik at hunden får i seg kalsium. F.eks er det viktig at drektige og diende tisper får nok kalsium slik at melkekramper ol. unngåes. Man kan med fordel gi drektige og diende tisper kalsiumtilskudd.
For mye magnesium kan gi urinstein (struvitt), for mye salt gir nyreskader.

Selv har jeg valgt å gi rått som hovedmåltider, men har stående fremme en skål med tørrfor til en hver tid.