F.C.I.- Standard nr. 147
Revidert: 19.06.2000
Opprinnelsesland: Tyskland.
Annvendelse: Ledsager, beskyttelse og tjenestehund.
F.C.I. Klassifikasjon: Gruppe 2, Schnauzer, Pincher, Molosser og Sennen.

Historikk:
Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a. Germania.

I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).

Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20.århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.

Rottweileravl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.

Helhetsinntrykk
Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybeint eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner
Kroppens lengdemål målt fra brystbenet til sittebeinsknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Atferd/temperament
Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.

Hode
Skalle:
Middels lang. Bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknølen godt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp:
Markant.

Nesebrusk:
Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor, alltid sort.

Snuteparti:
Bred ansatt og moderat avsmalende snuteparti, rett neserygg. Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen.

Lepper:
Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner:
Kraftig bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn:
Markerte kinnben.

Øyne:
Middels store, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.

Ører:
Middels store, hengende trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals:
Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer
Helhetsinntrykk:
Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder:
Godt plassert.

Overarm:
Godt tilliggende.

Underarm:
Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd:
Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter:
Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp
Overlinje:
Rett, kraftig og stram.

Lend:
Kort, kraftig og dyp.

Kryss:
Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende

Bryst:
Rommelig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje / buk:
Ikke opptrukket buk.

Hale:
Naturlig medfødt. Bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen, i ro kan den bæres hengende.

Baklemmer
Helhetsinntrykk:
Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår:
Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår:
Langt, kraftig og utpreget muskuløst, og senene går over i et kraftig, godt vinklet, ikke steilt haseledd.

Poter:
Noe lengre enn forlemmene, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser:
Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg. Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud
Hodehud:
Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels
Hårlag:
Består av dekkpels og underull. Middels lang, grov, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge:
Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, såvel som over øynene og rundt anus.

Størrelse og vekt
Mankehøyde:
Hannhunder:
(61 - 68 cm)
61 - 62 cm : liten
63 - 64 cm : middels stor
65 - 66 cm : stor (korrekt størrelse)
66 - 68 cm : meget stor

Tisper:
(56 - 63 cm)
56 - 57 cm : liten
57 - 59 cm : middels stor
60 - 61 cm : stor (korrekt størrelse)
62 - 63 cm : meget stor

Vekt:
Hannhunder: ca 50 kg
Tisper: ca 42 kg

Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Helhet:
Lett, luftig, høybeint, dårlig beinstamme og muskler.

Hode:
Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle. (manglende eller for liten stopp).

Snute:
Langt eller spiss snuteparti, hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk

Lepper:
Åpne, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik

Kjever:
Smal underkjeve.

Kinn:
Sterke utposede kinn.

Tenner:
Tangbitt.

Ører:
Avsatt for lavt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller fremadrettede og ulikt bårne ører.

Øyne:
Lyse dyptliggende, for utstående eller runde, slappe øyelokk.

Hals:
For lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud.

Kropp:
For lang, for kort, smal.

Rygg:
For lang, svak eller nedsenket, karper.

Bryst:
Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt.

Hale:
Ansatt for høyt eller lavt.

Front:
Smalt stilte, ikke rette forben. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler.

Bakpart:
Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinklet, sporer.

Hud:
Rynket hodehud.

Pels:
Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull.

Farge:
Misfarget, uklare avgrensninger, for utviskede tegninger.

Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Helhet:
Manglende kjønnspreg.

Vesen:
Engstelige, skye, feige, skuddredde, ondskapsfulle, overdrevent misstroiske og nervøse individer.

Øyne:
Entropion, ektropion, gule øyne, øyne med forskjellig farge.

Bitt:
Overbitt, underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

Hale:
Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden.

Pels:
Utpreget lang og bølget pels.

Farge:
Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger.
Hvite flekker

Obs! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass
--