Helse
The following text is in Norwegian.
Primær linseluksasjon (PLL)
Dette er en medfødt defekt som gjør at "opphengningstrådene" for øyets linse ryker/går i oppløsning, slik at linsen faller ut av sin posisjon rett bak pupillåpningen. Dette gir nedsatt syn og vil som regel også gi trykkforandringer i øyet, -såkalt grønn stær eller glaucom. Dette er smertefullt. Hunden utvikler som oftest sykdommen på begge øyne og ubehandlet fører den til blindhet. Problemet med PLL er at hunden ikke nødvendigvis utvikler sykdommen før den er både 5 og 6 år, dvs. lenge etter at den evt. har gått i avl.
I 2009 kom det endelig en gen-test for denne arvelige sykdommen. Mutasjonen som forårsaker sykdommen ble funnet, dermed kunne en DNA-test utvikles. Primær linseluksasjon nedarves autosomalt recessivt. Dvs. at begge kjønn nedarver sykdommen.
​
​Det er tre mulige kombinasjoner:
Fri (Clear)(N/N) ingen mutasjon
Bærer (Carrier)(N/m) et allel er mutert, hunden vil ikke bli påvirket av dette men kan bringe det videre til avkommet.
Påvirket (Affected)(m/m) begge allel er mutert og hunden vil høyst sannsynlig bli blind.
Som nevnt, kan man DNA-teste for å sjekke om hunden er fri, bærer eller har PLL.
DNA test kan du ta hos veterinær eller bestille DNA-kit og gjøre det hjemme.
Med denne testen kan vi unngå å pare to bærere av sykdommen og derved helt unngå å avle hunder som utvikler linseluksasjon.
* Vi har de siste årene oppdaget at både bærere og uaffiserte heelere har t utvikle PLL. Antallet har i de siste årene økt, og vi har hatt 3 tilfeller i Sverige siste året. dette gjorde at vi fikk en god del flere bærere av Mutent X som vi kaller mutasjonen. Takket være Dick Koster i Nederland, har vi god oversikt over affiserte hunder og bærere.
Hunder som skal benyttes i avl skal ha øyelysningsattest som på parringstidspunktet ikke er eldre enn 12mnd. Det anbefales også at man øyelyser valper før levering, samt at man øyelyser i alle fall én gang etter at hunden er blitt voksen. Dette fordi det er enkelte øyesykdommer (slik som Mutant X) som ikke kan oppdages ved DNA.
CEA (collie eye anomaly)
CEA er en medfødt arvelig sykdom som nedarves recessivt. Den skyldes en feil i dannelsen av strukturene i de bakre delene av øyet. Graden av øyeforandringene kan variere fra små defekter som ikke medfører synsproblemer, til alvorligere komplikasjoner med nedsatt syn eller blindhet.
Forandringene ved CEA kan deles inn i 4 grupper:
CRD = Chorioretinal dysplasi
Colobom
Retinalløsning
Intraokulær blødning
CRD (chorioretinal dysplasi)
CRD gir forandringer i begge øyne hos de hunder som råkes av sykdommen. Øyets bakgrunn undersøkes med oftalmoskop for diagnostering.
Forandringene kan sees som et større eller mindre område med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea til side for synspapillen. Forandringene er til stede fra fødselen av, og øker ikke med alderen. Hos 7-8 uker gamle valper maskeres forandringene av pigment når retina forandrer farge i 3-måneders alderen, slik at det ikke lenger er mulig å se defektene.
CRD har liten eller ingen betydning for hundene, og fører ikke til senere komplikasjoner. Hunder med små forekomster av CRD kan brukes i avl, men bør pares med hunder som er sykdomsfrie.
Colobom
Colobom er en defekt i synspapillen, i området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være til stede i ett eller begge øynene. I en større eller mindre del av papillen oppstår det en fordypning med unormale strukturer i synsnerven. Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunder, men større defekter kan føre til nedsatt syn og blindhet. Store defekter kan dessuten forårsake forskyvning av retina fra fødselen av, eller retinalløsning. Normalt er det en fordypning i midten av synspapillen, og det kan iblant være vanskelig å skille disse normale fordypningene fra colobomer. Små colobomer kan være vanskelig å oppdage i 7-8 ukers alder. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.
Retinalløsning (netthinneløsning)
Retinalløsning kan oppstå som følge av CEA. Den kan være medfødt eller skje spontant i løpet av hundens 2 første leveår. Retina kan løsne delvis, slik at et område velver seg frem, eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.
Intraokulær blødning
Intraokulær blødning er blødning i det indre øyet. Sykdommen kan sees som en komplikasjon til CEA. Graden varierer, fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina, og som bare kan oppdages ved oftalmoskopi, til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod.
Blodmengden i øyet kan variere fra dag til dag, men forsvinner vanligvis aldri helt igjen. Blødningen fører ikke til trykkstigning i øyet eller smerter for hunden. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.
Cornea dystrofi
Cornea dystrofi er en ikke-arvelig fettdeposit-variant som kan ha sammenheng med kostholdet. Den framstår som flekker på hornhinnen. Flekkene består av kalsiumkrystaller eller kolesterol. Sykdommen kan forsvinne av seg selv etter en tid. Noen mener sykdommen har sammenheng med kostholdet, og at tispas (mangel på riktig) kosthold er årsaken til at noen valper fødes med sykdommen.
Crystalline cornea dystrofi
Crystalline cornea dystrofi er en arvelig disponert variant av cornea dystrofi (ovenfor) som sjelden fører til blindhet, men enkelte hunder kan få nedsatt syn. Sykdommen oppstår vanligvis i alderen 6-18 måneder og utvikler seg sakte, men den kan også oppstå senere.
Som med PLL finnes det DNA tester for CEA. Og det anbefales at man ikke parrer to bærere med hverandre. Hunder som er affiserte burde ikke benyttes i avl.
PHTVL/PHPV - Persisterende hyperplastisk primær vitreus
Medfødt misdannelse i bakre del av øyet, representerer rester av blodkarsystemet fra fostersta diet. Alvorlighetsgrad varierer fra bare små pigmentflekker på linsenes baksider til store forandringer med blødninger og katarakt i linsene
PHPV er en øyesykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv.
Grad 0
Normal.
Grad 1
Flekker på linsens bakside. Ingen avelshinder og påvirker ikke synet.
Grad 2
Gir ofte katarakt som utfall.
Grad 3-6
Gir mer alvorlige forandringer
Følgende artikkel er hentet i boken ”Hund, avl og helse” utgitt av Smådyrpraktiserende Veterinærers Forening, og omhandler en sykdom som også Lancashire Heeler kan være belastet med.
Ellen Bjerkås:
PHTVL/PHPV er en medfødt øyesykdom hos dobermann som skyldes en feilutvikling i linsen og glasslegemet (1). I Fosterstadiet er linsen normalt omgitt av et nettverk av blodkar som sørger for linsens ernæring. Dette nettverket tilbakedannes normalt etter fødsel slik at linsen blir klar. Ved PHTVL/PHPV er blodkarene rundt linsen i fosterstadiet unormalt kraftige, og de tilbakedannes ikke fullstendig etter fødsel. Resultatet blir forandringer i bakre deler av linsen og i glasslegemet som ligger bak linsen. Forandringene har vært gradert fra 1-6 etter utbredelse (1). De varierer fra små unormale partikler på baksiden av linsen som bare kan ses med forstørrelse (spaltelampe) og som ikke gir synsproblemer (grad 1) til store forandringer som medfører nedsatt syn eller blindhet (grad 2-6). Som en komplikasjon til større forandringer utvikles katarakt (grå stær).
Siden sykdommen er medfødt, kan den diagnostiseres allerede fra 8-ukers alder. De sekundære linseforandringene utvikles imidlertid senere.
Undersøkelsen av 200 hunder i Norge viste en frekvens av sykdommen på 14,5%. Utbredte forandringer (grad 2-6) ble påvist hos 3% av hundene, de øvrige hadde forandringer av grad 1 (2).
PHTVL/PHPV er en arvelig sykdom hos dobermann. Testparringer i Nederland gir holdepunkter for at sykdommen nedarves dominant med ufullstendig penetrans (3). Hunder med små øyeforandringer har muligens bare enkelt arveanlegg for sykdommen, mens hunder med mer utbredte forandringer har anlegget i dobbel dose.
Det finnes ikke tilfredsstillende behandling for sykdommen, og bekjempelse må skje ved avlstiltak. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis de ellers er gode representanter for rasen, men de må pares med hunder uten øyeforandringer.
Referanser:
1. Stades FC, van der Linde-Sipman JS, Boeve MH. Eine erbliche Augenanomalie beim Dobermann: Persistierende hyperplastische Tunica vasculosa lentis und Primâres vitreum (PHTVL/PHPV). Kleintier-Praxis 1984; 29: 91 – 98.
2. Bjerkås, E. Persisterende hyperplastisk tunica vaskulosa lentis/Persisterende hyperplastisk primær vitreus (PHTVL/PHPV). En arvelig øyesykdom hos dobermann. Norsk veterinærtidsskrift 1990; 102: 575-78.
3. Stades FC. Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and persistent hypeplastic primary vitreous in Doberman
pinschers: Genetic aspects. JAAHA 1983; 957-64.
PPM (persisterende pupillmembran)
I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen – pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene større og kan observeres direkte. De kan opptre som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert sammen med denne tilstanden.
PPM er en medfødt defekt som normalt ikke vil endre seg med alderen, men når øyet vokser kan defektene i linse og hornhinne bli relativt mindre. Arvelighet er ikke fastslått. Endringer bør kontrolleres, selv om det ikke har avlsmessige konsekvenser.
Persistent Pupillary Membrane (PPM) is a common condition found in Basenjis, and also in some other breeds, and we see more and more of it in the LH. During development and whilst in the uterus the pupillary membrane covers the puppies pupil. The purpose of this membrane is to supply blood to the developing lens. Normally the pupillary membrane will disappear or will be absorbed shortly after birth, the absorption of the membrane may not be completed when puppies first open their eyes but in most dog breeds remnants of the membrane disappear by the time the pup is 4-5 weeks old.
Her ser man PPM på en valp, 8 uker gammel. Dette er iris-iris, ergo ikke noe som skaper problemer for hundens syn. Og den kan også benyttes i avl. Men, det anbefales at man da bruker en partner som ikke har PPM.
​When checking the puppies eyes, sometimes we can see remains from the strands, often if the pup is younger than 8 weeks. On many puppies the strands will disappear when the pup grows older.
The strands can connect to the cornea or lens, but most commonly to other parts of the iris. Wich then will have no affection for the dog as far as we know and have seen. Attachment to the cornea can cause small corneal opacities, while attachment to the lens can cause small cataracts. If the strands are attached to the lamina, it can cause a bigger problem for the dog.
In dogs, PPM is inherited in the Basenji but can occur in other breeds such as the Pembroke Welsh Corgi, Chow Chow, Mastiff, and English Cocker Spaniel, and as we have seen more and more of here in Norway amongst others, also in the LH as mentioned earlier.
One reason that we see more and more PPM in the breed might be that some veterinarians in some countries doesn't use ECVO in a proper way, and don't register PPM if the strands are thin. So, we risk mating two dogs with PPM, instead of using a clear partner for a dog that has PPM. But, this has been done and the result on the puppies were a few with PPM and the rest clear.
Patellaluksasjon/Løse kneskåler
Hva er patell?
Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinetbeinet, på høyde med kneleddet. Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler
Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.
Og hva er en luksasjon?
Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen.
Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.
Medial patella luksasjon
Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder.
En kan klassifisere medial luksasjon i fire grader:
Grad 1:
Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symptomfrie. Det er her små avvik fra normal utvikling av bakbeinet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halthet.
Grad 2:
Patella ligger vanligvis normalt, men lukseres lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes.Grad 2 kan opereres.
Grad 3:
Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning.Grad 3 kan opereres.
Grad 4:
Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.
Lateral luksasjon
Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.
Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser. Det ser ut som om tisper er mere utsatt for patella luksasjon enn hanhunder.
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent, da det ikke er forsket særlig mye på dette.
SYMPTOMER
Symptomer på Patella Luksasjon kan vise seg svært tidlig, eller forbli uoppdaget til senere i livet.
Ett eller begge bakbena kan være rammet.
Symptomene er gjerne følgende: Halting, stadige bakbens-lammelser og problemer med å strekke ut kneleddet. Trass i dette, ser man gjerne også at hunden vil stoppe opp for å strekke bakfoten ut bak seg. Dette gjør den for å få patella tilbake til dens naturlige fure.
Hunder med mild grad av Patella Luksasjon kan ha bevegelser som små hopp, eller man kan se at de ”hopper over” enkelte steg. Ved å gjøre dette, klarer de å få patella på plass, frem til neste luksering inntreffer.
En hund med Patella Luksasjon ser litt ”stiv” ut i benet/bena, og gjør gjerne forsøk på å ”låse” knærne, for å hindre patellaen i å bevege seg så mye.
Har hunden Patellaluksasjon kan den stadige ”glippingen” lett utvikle betennelser, korsbåndsskader og forkalkninger i kneleddet. Man kan også risikere at hunden får en leddbånds-ruptur, dvs. at leddbåndet ryker. Dette er meget smertefult for hunden.
DIAGNOSTISERING
Din veterinær kan lett finne ut om din hund har Patellaluksasjon ved palpering av kneskålene. Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover, og forsøker å forskyve patellaen (kneskålen). Det kan også taes røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.
Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder. Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Du bør be om en attest på kneledd-undersøkelsen, da denne dokumenterer patella-status på din hund.
Ulike rasehundklubber har ulike regler når det komme til å bruke hunder med patellaluksasjon i avl.
1: Patella (kneskjellet)
2: Lårbenet
3: Leddbåndet
4: Leddbåndets feste til leggbenet
5: Medial luksasjon
6: Lateral luksasjon